Å bygge en stavkirke

Over en prosjektperiode på seks år har vi en målsetting om å involvere minst 1000 håndverkere, og skape en unik læringsarena for en ny generasjon tradisjonshåndverkere. Prosjektet skal ha en praktisk tilnærming til kunnskapsutvikling, og den handlingsbårne kunnskapen blir sentral. Prosjektet vil også være et viktig nasjonalt og internasjonalt referanseprosjekt.

Borgund stavkirke. Foto: Kjetil Storeheier Norheim, Norsk håndverksinstitutt

Da første byggetrinn av Borgund stavkirke sto ferdig i 1181, var det fortsatt deler av den kirken vi kjenner i dag som ikke var på plass. Bygget manglet apsis og muligens svalganger, og hadde sutak i stedet for spontak. Kirken erstattet et tidligere bygg på stedet, og deler av det gamle bygget er gjenbrukt i stavkirken. Fraværet av apsis og takspon, og gjenbruk av tidligere bygg, er kunnskap som ble avdekket gjennom arbeidet med Riksantikvarens stavkirkeprogram 2001-2015. De siste elementene ble satt opp noen år etter at kirken ble tatt i bruk, og taket ble tilpasset og dekket med spon da sutaket antakelig ikke var tett nok. Etter dette er svært lite gjort med Borgund stavkirke, og kirken framstår i dag som den mest opprinnelige av de gjenværende stavkirkene våre. Nettopp derfor skal vi nå bygge Borgund stavkirke på nytt.

Arven etter Stavkirkeprogrammet

Bilde: Detaljskisse fra takrytteren på Borgund.
Tegning: Hans Marumsrud

Arbeidet med Riksantikvarens stavkirkeprogram avdekket mye ny kunnskap om stavkirkenes byggemåte, samtidig som det reiste mange nye spørsmål om hvordan middelalderens håndverkere faktisk gjorde det. I Borgund, der kirken framstår i sin opprinnelige form, er tekniske løsninger, verktøyspor og andre spor etter håndverkernes kunnskap og egenart godt studert og dokumentert. Den tause kunnskapen i bygget er relativt uberørt og gir oss et unikt utgangspunkt for å hente den fram, for å forsøke å gjenoppdage glemt kunnskap som kan gavne framtidig vern og forvaltning av våre gjenværende stavkirker og middelalderbygg

Hans Marumsrud og stavkirkene

Hans Marumsrud i diskusjon med håndverkere om restaurering
av stavkirker under seminar på Bygningsvernkongressen 2022
på Maihaugen. Foto: Norsk håndverksinstitutt

Hans Marumsrud var en av de sentrale håndverkerne i arbeidet med Stavkirkeprogrammet, og en av dem som kan mest om byggenes konstruksjon i dag. Gjennom kartleggingen av Borgund og de andre stavkirkene dukket det opp like mange spørsmål som svar, og med det en erkjennelse av at vi vet for lite om hvordan kirkene faktisk ble bygget. Hans har derfor siden hatt et ønske om å bygge en så prosessuelt autentisk rekonstruksjon av Borgund stavkirke som mulig. Bare gjennom å bygge, rekonstruere og prøve å forstå kan vi få en dypere innsikt i byggemåten, og forhåpentligvis avdekke mange av byggenes hemmeligheter. Borgund, som den mest autentiske og best kartlagte av kirkene, er den naturlige kandidaten for rekonstruksjon.
Etter nesten 10 år med løse tanker og diskusjoner rundt drømmen om å rekonstruere Borgund stavkirke, tok Norsk håndverksinstitutt og Hans Marumsrud opp tråden sommeren 2022, og begynte å se på realismen i prosjektet. Sammen gikk vi i dialog med Fortidsminneforeningen, som eier Borgund stavkirke, og Riksantikvaren. Fortidsminneforeningen satte ganske snart en egen ressurs på prosjektet. Med det begynte ballen å rulle, og i arbeidet med å kartlegge muligheter dukket også prosjektet Setesdal stavkyrkje opp. 
 

Setesdalsmiljøet

Et entusiastisk miljø i Setesdal har siden 2019 jobbet med å realisere ei ny stavkirke i Agder og Setesdal, nærmere bestemt på Rysstad i Valle. Utgangspunktet for Setesdalsmiljøet har vært Hylestad stavkirke, som stod på Rysstad og ble revet i 1664. Denne kirken ble bygget året etter Borgund, og måling av tuftene til den gamle kirken viser at de to kirkene har hatt nesten identiske mål. Fordi vi ikke vet hvordan Hylestad stavkirke så ut, har miljøet i Setesdal derfor latt seg inspirere av den samtidige kirken i Borgund når de har laget modeller for et mulig kirkebygg. Setesdalsmiljøet hadde allerede viktige forutsetninger på plass for gjennomføring av sitt prosjekt, blant annet byggetomt og tilgang på skog: Deres kirkeprosjekt skulle bygges på tomta Bjugsbakk, en liten kolle på området til Setesdalsmuseet, tett på Setesdal bygningsvernsenter. Tomta er allerede regulert til museumsformål, og miljøet har en plan for etterbruk knyttet til museums- og kulturformål. Lokale skogbrukere har satt av virke i egen skog som er «fredet» til bruk i kirkebyggingen.

Stiftelsen Setesdal stavkyrkje har jobbet med realisering av et nytt stavkirkebygg på Rysstad siden 2019. Foto: Stiftelsen Setesdal stavkyrkje

Det ble fort etablert kontakt med Setesdalsmiljøet, og ganske raskt ble det åpenbart at Norsk håndverksinstitutts stavkirkeprosjekt passet som hånd i hanske med Setesdalprosjektet, og Stiftelsen Setesdal stavkyrkje er nå hovedsamarbeidspartner i prosjektet. Et lokalmiljø der de fysiske rammene for byggeprosjektet er på plass, og det ikke minst finnes et lokalt engasjement for å få bygget en stavkirke, løser mange av de praktiske utfordringene prosjektet ellers måtte ha funnet løsninger på. En tilpasning av prosjektet er at vi velger å kopiere Hylestadportalen til kirken i stedet for portalen fra Borgund.
 

Hva skal vi gjøre?

Kløyving av spon til taktekking under
Bygningsvernkongressen 2022. Foto: Norsk håndverksinstitutt

Gjennom prosjektet skal vi reise en så prosessuelt autentisk rekonstruksjon av Borgund stavkirke som mulig. Alle prosesser, eller deler av prosessene, skal gjøres så nært opp til hvordan vi ut fra kjent kunnskap og lesbare spor, antar at de opprinnelige håndverkerne gjennomførte jobben. Dette omhandler alt fra arbeidet i skogen til smiing av værhanen øverst på takrytteren. I skogen vil det blant annet gjøres forsøk med rotfelling og grovtilpasning av bygningsdeler i felt og transport av tømmer med hest på frossen mark for å gjenskape slepespor i grunnstokker og andre bygningsdeler. På byggeplass skal bygget fundamenteres på tørrmur, og alle byggeprosesser skal utforskes i detalj. Hvordan ble grunnstokkene lagt? Hvordan ble stavene til midtskipet reist? Hvordan er sammenfellinger gjort? Gjennom praktisk håndverksforskning skal vi prøve å få ny kunnskap om gamle teknikker knyttet til stavkirkenes byggemåte. Gjennom arbeidet skal eksisterende kunnskap overføres fra de som kan til de som skal forvalte stavkirkearven i framtida, samtidig som ny kunnskap utvikles i fellesskap og på tvers av fagområder. Spiker, beslag og værhane skal smis, tjære skal milebrennes og et omfattede treskjærerarbeid utføres, og det skal være et gjennomgående fokus på materialer og materialkvalitet.
 

Hvorfor vil vi gjøre det?

Prosjektet vil være en viktig forsknings- og læringsarena for tradisjonshåndverket over flere år, og det ferdige bygget, i kombinasjon med opparbeidet dokumentasjon, vil kunne ha stor verdi for framtidige tradisjonshåndverkere i generasjoner framover. Gjennom byggeperioden vil prosjektet være en unik formidlingsarena overfor barn, unge, lokalbefolkning og turister, og et utstillingsvindu for tradisjonshåndverket mot storsamfunnet. 

For Norsk håndverksinstitutt er det prosessen fra skog til ferdig kirke og læringen som ligger i denne som er viktigst, mens for lokalmiljøet i Setesdal er den ferdige bygningen og bruken av denne minst like viktig. 

Gjennom byggeperioden vil en kjerne på fire håndverkere og en formann jobbe fast på prosjektet. Disse vil opparbeide en unik totalkunnskap om bygget og de løsningene man har valgt i tolkningen av det originale bygget, og bli helt sentrale i forvaltningen av stavkirkene våre framover. I tillegg vil vi gjennom et tett samarbeid med bl.a. Riksantikvaren, Fortidsminneforeningen, videregående skoler, fagskoler og universitetsmiljøer trekke inn et stort antall håndverkere og andre fagpersoner som også vil bygge spesialkunnskap om bygget som reises. Prosjektet vil være en møteplass for håndverkere i mange fag, og tverrfaglig samspill på veien mot målet blir viktig. Vi antar at vi i løpet av prosjektperioden vil ha minst 1000 personer involvert i større eller mindre grad.

Rekonstruksjon av takrytter som stipendiatprosjekt

I utlysningen av nye stipendiatstillinger for 2023, er et av stipendiatene øremerket rekonstruksjon av takrytteren til Borgund stavkirke. Stipendiatprosjektet starter opp 1. september 2023, og gjennomføres av Norsk håndverksinstitutt som et delprosjekt som vil inngå i hovedprosjektet, under forutsetning av at hovedprosjektet fullfinansieres. Stipendiatprosjektet skal følge de samme prinsippene om prosessuell autentisitet som hovedprosjektet, og takrytteren skal inngå i det ferdige kirkebygget på Rysstad. I stipendiatprosjektet skal stipendiaten jobbe sammen med Hans Marumsrud, og sikre at hans kunnskap videreføres – og videreutvikles.
Gjennom byggeperioden vil flere stipendiater øremerkes deler av kunnskapsutviklingen i stavkirkeprosjektet, og disse vil, sammen med bl.a. hospitanter gjennom prosjektet Ungt tradisjonshåndverk være sentrale innsatsfaktorer i prosjektet fra Norsk håndverksinstitutt sin side.  

Linus Olhans var en av de første unge håndverkerne som deltok i prosjektet Ungt tradisjonshåndverk. Gjennom blant annet dette prosjektet ønsker vi å involvere flere unge håndverkere i stavkirkeprosjektet. Foto: Norsk håndverksinstitutt

Norges største håndverksforskningsprosjekt

Å rekonstruere et bygg som Borgund stavkirke er selvfølgelig et stort, komplekst og kostbart prosjekt. Gjennom seks år vil prosjektet være det største forskningsprosjektet i Norge innen bygningsvern, og kanskje den største lærlingsarenaen innen et bredt felt av tradisjonelle håndverk vi har sett i Norge i moderne tid. Prosjektet er foreløpig kostnadsberegnet til 112 millioner kroner, der Norsk håndverksinstitutt, Stiftelsen Setesdal stavkyrkje og Agder fylkeskommune vil stå for en betydelig del av finansieringen. Norsk håndverksinstitutt og partnerne i prosjektet jobber med fullfinansiering av prosjektet våren 2023, og dersom dette faller på plass, er målet oppstart av prosjektet høsten 2023. I tiden fram mot endelig avklaring på finansiering, vil Håndverksinstituttet sammen med samarbeidspartnerne også gjøre grunnleggende avklaringer med hensyn til bygg og prosess. Arbeidet med å plukke ut og felle virke til grunnstokker og andre bygningsdeler tenkes påbegynt til høsten.

Skogsdrift på gamlemåten på Maihaugen. Plukking og felling av virke, grovtilvirkning i skogen og uttransportering av byggematerialer med hest vil være en del av den prosessuelle tilnærmingen til prosjektet. Foto: Norsk håndverksinstitutt