logo

Ild for navar og øks

Publisert:
25.10.2016

Jernet trenger varme, stålet trenger varme, øksa trenger varme, navaren trenger varme og smeden sjøl trenger varme. I alle forhold vil varmen være individuell og tilpasset det enkelte objekt, smeden sjøl må klare seg med den varmen smia produserer, når den kalde årstid nærmer seg og Myhresmia har trekkfulle vegger......

Varmen har alltid og til alle tider vært en utfordring i smia, vanligvis legger jeg opp mitt arbeid slik at det tyngste smiarbeidet kommer når utetemperaturen kryper på minussida av kvikksølvet. Det betyr øks, det betyr bile, dvs stor øks med mye vekt.

Da blir smeden god og varm i kroppen og arbeidet kan flyte i en jevn og god rytme, ikke for rask og hastig og ikke for sein og ettertenkssom. Etter en god økt med øks og kropp og skuldre kjenner de tunge hammerslag er det befriende å skifte til navarsmiinga som er lettere, ja mye lettere fysisk, særlig på de små dimensjoner fra 3/4" og nedover.

Vekselbruk på navar/øks, på lett og tungt, på store hammere og store tenger og stor varme, til mindre hammere og tenger og svakere varme, gjør at smeden klarer seg gjennom en kald vinter. I tillegg har jeg murt opp en liten steinovn , som jeg kan anløpe verktøy i, ta ut stålspenninger i, lage litt mat i når sulten melder seg og smeden fryser på beina.....

Smedlivet er godt og ærlig, hardt som stål, ujålete og befriende fritt for fine ord og vendinger. Det legger intet til og trekker heller ikke noe i fra, du kommer ikke unna, du må være med og være der i nuet, i prosessen, på høyde med den, i hvert fall prøve på det, hvis ikke må du ta deg en pause og lade deg litt og komme tilbake når du kjenner det er riktig!!

Har du dagen, har du humøret, har du målet, har du flyten, kjenner du elementene er i deg og rundt deg kan smidagen bli en lykkestund utenom det vanlige!

Det er viktig å være klar over disse momenter når du er i smia, det kan hjelpe meg til nå et par steg nærmere sannheten, i trygg forvissning om at den aldri skal nås!!

Neste steg er Johannes I Fosse, 7.nov 2016 i Bergen i Fossesjøsmia med navarsmiing.

Gleder meg

Må ut i smia

En 3/4 navar venter meg

Se også

Dokumentasjon 3

09.11.2019

Jeg trur det er fint om smeden sjøl dokumenterer sitt eget arbeid. Sikkert ikke så lett. Har prøvd på mange måter.

Film, lyd, tekst, tegning og gjenstand.

Dokumentasjon 2

07.11.2019

Prøver meg litt igjen. Fint å kunne fortsette på en tanke dagen etter. Kanskje dukker noe nytt opp.

Dokumentasjon 1

06.11.2019

Å dokumentere, hva er nå det? Hva er det for smeden? Hva er det for smia? Hva er det for deg?

Smeden og smia

05.02.2018

Februar måned og gryende vår? Fremdeles fryser vannet i smia, men det er noe med lyset. Dagen er blitt litt lenger og smeden tenker, nå skjer det snart. Nå kommer våren og de gode lange smeddagene. Planene er så og si meislet ut. Forske mer på gamlejernet, få i gang ei god trekullmile, kanskje sette opp en god bælj i smia mi.....

2018 og smeden

22.01.2018

Det er ikke alltid slik at planer og tanker går en fastbestemt vei. Noen ganger krongler veien seg og bestemmelsesmålet forsvinner litt i en uoversiktelig verden. Med litt helseplager i bakhand må virkelig smeden strekke seg for å skape en god arbeidshverdag. Da er det godt å kjenne at det finnes medmennesker der ute som virkelig vil en vel, og nettopp i en sånn situasjon kan nye ting oppstå og nye mål kan bli definert. Øksa og navaren vil alltid være der, men andre omkringliggende prosjekter vil også dukke opp og nettopp disse kan være med å sette fokus på mine originalprosjekter.