Leonardo Michelin-Salomon

Ny gitar

Publisert: 7. okt. 2019

Klang og spilleglede

I forrige uke var jeg klar til å spenne på strengene og gjøre de siste finjusteringene på gitaren.

Det aller siste etter at stemmeskruene var smurt og justert, var å finjustere sadlene. Noe så kjedelig!

Prosessens antiklimaks. Når man endelig er klar til å høre gitaren må man gjennom dette: file, slipe og polere sadlene. Det gjør noe med fingrene, med følsomheten. Hendene har i siste liten blitt litt stive og litt skitne.

Det går an å justere en del på forhånd, så klart. Jeg pleier å tilpasse og forme sadlene i forkant så jeg unngår alt det der i siste liten. Men de siste høydejusteringene, de må jeg bare ta samtidig som strengene…

Spilleglede

Det er viktig at strengene får den riktige høyden slik at de ikke er for lave og skurrer, eller for høye og skjemmer spilleopplevelsen. Små endringer er merkbare så det gjelder å være nøye. Hvor mye glede man får av et instrument har veldig mye med dette oppsettet å gjøre.

Jeg bommet med halsvinkelen på den forrige gitaren. Det gjorde at strengene ble litt for høye. Denne gangen valgte jeg å vinkle halsen en smule bakover slik at jeg hadde litt mer å gå på når det gjaldt justering av sadelen.

En annen faktor som jeg måtte ta stilling til har med halstykkelsen å gjøre. Nå er halsen mye tynnere enn halsen på originalen, men også tynnere enn det jeg er vant med på klassisk gitar. Jeg må se hvordan halsen vil oppføre seg under spenning.

At den gir etter er normalt. Det kan til og med være ønskelig innenfor visse grenser. Men det at halsen gir etter gjør også at strengehøyden heves. Små endringer vil merkes. Ved å velge å gi halsen en negativ vinkel tar jeg også høyde for dette.

Akkurat nå er stolsadelen kanskje litt høy, men det gjenstår å se om jeg må file den ned etter hvert som delene i gitaren setter seg og inntar sin endelige stilling under spenning. Dette må jeg erfare før jeg kan gjøre noe med det med de kommende gitarene.

Når det gjelder strengehøyden og spillbarheten er gitaren akkurat slik jeg ønsker. Og når spillegleden er god, er det mye lettere å forholde seg til klangen.

Klang

Klang er selvfølgelig en veldig subjektiv opplevelse. Vanskelig å definere og vanskelig å måle. Verktøyet man bruker for å måle og vurdere klang er den samlede erfaringen man har fra før: en hel database full av sanseinntrykk.

Det er også nyttig og nødvendig å sammenlikne min oppfatning med det andre oppfatter. I tillegg er det forskjeller mellom opplevelsen til den som spiller og den som lytter. Eneste måte å få tak i disse viktige erfaringer er å få noen andre til å spille gitaren, dele opplevelsen og snakke om den. Det skal jeg gjøre denne uka på gitarfestivalen i Uppsala. Jeg gleder meg!

Men hva synes jeg nå? Jeg skal prøve å forklare:

Denne gitaren er ulik den første. Likhetene ligger i dimensjonene og materialvalget til alt unntatt lokket. Sarg, bunn og hals er ikke bare av samme materiale, de kommer fra de samme plankene. Den lille forskjellen er, som sagt tidligere, at halsen er tynnere.

Hovedforskjellen er derimot i lokket. På den ene side brukte jeg to helt forskjellige stykker gran. På den annen side var jeg mye mer tilstede mens jeg arbeidet med denne gitaren. Jeg var nøye og tok meg tid til å føle meg frem gjennom hver endring jeg gjorde. Jeg hadde også en annen bevissthet og en annen overbevisning om det jeg drev med. Jeg forsto arbeidet på en annen måte.

Har dette så mye å si?

Jeg tror det. Dette er noe av kjernen og målet med mitt prosjekt: å øke innsikten i disse prosessene. Det handler om erfaring, ja, men nærvær og fokus mens jeg erfarer øker erfaringens verdi. Det tar ikke mer tid, nødvendigvis, men det krever likevel mer arbeid.

Jeg har viet mitt første år til å løse problemer og gjennom det har jeg fått økt erfaring. Nå er tiden kommet for å bruke min erfaring til å forstå dette med nyanser og marginer i klangen. Ikke gjennom problemløsning, men gjennom økt tilstedeværelse.

Og gitaren er så mye bedre! Den er veldig annerledes enn en klassisk gitar, men jeg blir overrasket over hvor klar og tydelig stemmen er, hvor kraftig. Det er også gøy å spille på den: spillegleden er blitt bedre.

Det blir spennende å høre hva andre synes. Jeg føler desidert at dette er et skritt i riktig retning og jeg gleder meg til å ha de andre kopiene klare.

Flere gitarer vil selvfølgelig gi meg økt erfaring, men det som blir spennende er å se om og hvordan lokkmaterialet utgjør forskjeller i klangen.

For det er spørsmålet nå: er disse to gitarer annerledes på grunn av materialenes kvalitet eller på grunn av at jeg arbeidet bedre med den ene enn med den andre? Mest sannsynlig begge deler, men er det i det hele tatt mulig å komme til bunns i det? Er det viktig?

Jeg har i hvert fall mye å tenke på, mye å jobbe med og mye å se frem til.