Jorunn Lokvold

Siste blogginnlegg fra Kolaturen

Publisert: 3. juli 2019

JA! Det har blitt brukt kråkesølv som dekor på klær blant samene på Kola-Halvøya

Dette var det svaret jeg håpet å få før reisen til Lovozero. Det ble en spennende reise som gav meg, og oss, dette svaret. Vi fikk lære mye om duodji på denne reisen, og sitter igjen med masse flotte opplevelser og mange fine møter med utrolige interessante mennesker.

Besøk hos duojár Anna Galkina

 

Vi fikk møte Anna Galkina i hennes verksted i utkanten av byen. Hun er duojár og jobber med ulike teknikker og materialer, syr og selger blant annet de kjente reinskinnskoene med perlebroderi. Ornamentikk og perlebroderiteknikker viser etnisk tilhørighet. Hun lærte oss mer om betydningen til de forskjellige elementene som utgjør ornamentikkens mønstre, slik som hus, sol, fugler, jente- og guttedans. Vi snakket om hvordan mønstre oppstår, Anna fortalte at hennes mor lagde mønster etter den personen hun sydde til. Når hun jobbet med duojdi, snakket hun om og tenkte på den personen hun sydde til, og slik skapte hun mønster og border.

Et av målene med turen var å se på muligheter for duodjisamarbeid med utøvere på Kola. Anna Galkina har hatt samarbeide med andre duojarát på finsk og norsk side tidligere og derfor var det også en av grunnene til at jeg ville møte henne. Jeg fortalte om prosjektet jeg har startet  Duodji over grenser  somhandlerom duojdi og kultur utveksling over landegrensene. Vi diskuterte muligheter for samarbeid, og utvekslet ideer og erfaringer omkring utveksling av duodji.

Dekorering med kråkesølv og bruka av ornamentikkelementer innenfor dette er et duodji område vi ønsker å videreutvikle et samarbeid omkring. Samer på Kola, i likhet med oss, arbeider med å forske videre i sin kulturbakgrunn og duodji, og det var interessant å høre om deres arbeide og funn.

 

 

Siste stopp før hjemreisen var et besøk hos Valentina Sovkina

– en kulturarbeider

Her viser hun oss sine første egenlagde duodjiprodukter...veldig bra!

 

Vår flinke guide og tolk, Nadja, fikset et siste møte før vi dro, et besøk hos Valentina Sovkina. På dette besøket fikk vi nok en gang bekreftet bruk av kråkesølv som dekor i de tradisjonelle draktene.

Besøket hos Valentina Sovkina, en engasjert kulturarbeider og samepolitiker ga oss mer informasjon om blant annet bruk av kråkesølv. Valentina har ikke selv jobbet mye med duodji, men har fått mye kunnskap om dette fra Anastasia Mozolevskaia, (1935-2015), en anerkjent duodjiutøver og ildsjel innenfor revitalisering av samisk kultur og duodjitradisjoner på Kola. En del av hennes arbeid har blitt formidlet gjennom boka: The ornaments        Mozolevskaia, A.E. og Mechkina, E.I. Sami ornaments. Murmansk 2015

Valentina kunne fortelle at Anastasia, før hun døde, hadde fortalt om minner om at hennes mor og bestemor brukte kråkesølv og perler som dekor på kofta, krage, halsåpning og belter var dekorert med kråkesølv. Anastasia hadde ikke selv sett dette, men hadde kun hørt snakk om denne måten å dekorere på. Anastasia hadde fortalt til Valentina at hun hadde sett kråkesølv i bruk på et besøk i Sverige, og det vakte minnet om dette hos henne. Valentina hadde forstått at Anastasia ønsket å jobbe med å ta tilbake bruken av kråkesølv, og å finne frem til teknikker om hvordan kråkesølvet ble montert i dekoren.

Dette var veldig interessant fordi min første reise i stipendiatet var til det siste tidsvitnet vi kjenner til i vårt område, Margit Eriksen fra Sandland i Loppa kommune. Hun kunne fortelle lignende historie, fra samme tidsperiode, som var på midten av 1930-tallet. Margit hadde også minner om at hennes bestemor plukket kråkesølv for å dekorere belter, men hadde heller aldri selv sett dette i bruk. Dette ble veldig spennende og en fin sluttsirkel i mitt stipendiatarbeide.

Utfra disse historiene kan jeg trekke slutninger om at kråkesølv er brukt både på Kola-halvøya og i vårt område frem mot 1940-årene, krigsårene. På spørsmål til Valentina om hva hun tenker var grunnen til at kråkesølv forsvant ut av bruk i Lujavri-området, mente hun at en av grunnene kunne være at kråkesølvet ble erstattet med knapper. Det kom plastknapper for salg, dette ble kanskje sett på som finere og lett å få tak i.

Dette var et veldig spennende besøk og gav meg mange tanker og flere spørsmål å forske videre på fremover, utrolig artig å få bekreftet at kråkesølv har vært i bruk.

Var Andre Verdenskrig grunn til at vi mistet våre kråkesølvbelter? Har kanskje noen belter overlevd, ligger det kanskje noen belter igjen i kjellere eller stuet bort på mørkeloft?

 

Vi hadde et lærerikt og interessant besøk hos samene på Kola. I tillegg til nye bekjentskaper og kunnskaper ser vi at arbeidet med å forske i tradisjoner, videreutvikle vår kultur og fortelle våre egne historier, er det samme over hele Sápmi. På tross av forskjellige nasjonalstater og statssystem som har bidratt til at de samiske samfunnene og kulturene har utviklet seg forskjellig, og mange kulturtrekk er borte, har vi mye felles som binder oss sammen. Innenfor duodji fant vi fellestrekk både innenfor materialitet, materialbehandling, former, farger og ornamentikk. Uansett hvor man kommer fra i Sápmi, jobber man med duodji på like måter, man benytter materiale utfra det naturen på stedet kan tilby og opprettholder egne tradisjonelle særtrekk, samtidig som det er berikende å utveksle erfaringer og å lære av hverandre. Fornemmelse av å være et folk kommer til syne gjennom materielle, åndelige og sosiale kulturelementer, og immaterielle kulturelementer bidrar til gjensidig forståelse for samisk kunst- og kulturuttrykk. Med utgangspunkt i tradisjonelle samiske leveformer og kultur har det alltid vært viktig med et utvidet samarbeide mellom samer fra alle fire nasjonene. 

 

Før vi reiste hjem fikk vi besøkt en ekte krambod og handlet med oss hjem den gode røkte osten, som bare finns i Russland... 

Takk for turen!