Produksjon av potetsprit
Ved Atlungstad Brenneri har det vært produsert sprit siden 1856. I dag er brenneriet et musealt formidlingssenter, men hver høst brennes det 15.000 – 20.000 liter sprit av poteter.
På det meste ble det produsert nærmere 1.000.000 liter sprit på dette anlegget. Atlungstad Brenneri og Norsk håndverksinstitutt gjennomførte høsten 2017 et opplæringsprosjekt for å sikre overføring av kunnskap om brenneriarbeidet. Det er planlagt videreføring av dette prosjekt høsten 2018.
Atlungstad Brenneri. Foto: Tore Tøndevold
Akevitt – aqua vitae, livets vann - er et brennevin som er særegent for Skandinaviske land. I Norge lages akevitten av potetsprit. Råspriten blir rektifisert før den tilsettes krydderdestillat og vann. Deretter modnes akevitten i store eikefat (tønner). Den største produsenten av norsk akevitt er Arcus. Flere av akevittene Arcus lager har opprinnelse fra 1800-tallet.
Fra potetvaskeriet. Foto: Inger Smedsrud
Gjennom flere hundre år har brennevinsproduksjonen blitt utviklet fra små og uensartede produksjoner til en effektiv industri. Potetbrenneriene som ble etablert på 1800-tallet representerte den første industriutviklingen i landbruket. Råstofftilgang var selvsagt viktig for lokaliseringen av brenneriene. I dag er det meste av norsk spritproduksjon fullautomatisert. Atlungstad Brenneri representerer tidligere teknologi og er i dag fredet som et teknisk-industrielt kulturminne. Brennerihistorien formidles gjennom bygningsmasse, produksjonsutstyr og gjenstandssamling. Ved at produksjonen fra poteten kommer til anlegget og til råspriten er pumpet til spritlageret videreføres til flere personer, sikres også den levende kunnskapen innen spritbrenning.
