Øystein Myhre

Antonio, Cremona, Italia, feler og sånn...

Publisert: 7. nov. 2017

Å reise er fint. Da lærer jeg alltid noe nytt. Å reise som stipendiat i smedfaget i mitt andre fedreland er jo gull. Denne reisen hadde som formål å opplyse smeden om mesterenenes formfullendte feler i byen Cremona. Det betyr det som innebærer sjølve fela og de ting som beveger instrumentet i den gode retning. Skogen, treet, verktøyet og mennesket.

Skulle ønske jeg kunne spelle fele. Men mange rundt meg kan. Jeg setter stor pris på musikk, synger ofte i smia når det er flyt i arbeidet og smeden glemmer tid og rom.

Simen Omang, Roald Renmælmo og jeg reiste sammen til Cremona og italia 10.-15. oktober 2017. 

I Cremona så jeg de berømte musikkinstrumentene etter Stradivari og Guernari, Amati og fler...

Mitt fokus som smed er og har alltid vært verktøy, og i Cremona var jeg på søken etter det verktøy de gamle brukte når de kreerte sine mesterverker. Noe fikk jeg sett, noe fikk jeg kjent på, noe fikk jeg øye på, noe fikk jeg tenkt på, men mye henger fremdeles litt i luften,

Det kan godt hende jeg tar feil, men en ting har jeg erfart. Italias smitradisjoner på vektøysida virker fraværende, de har sjølsagt vært der, men per skrivende stund er det vanskelig å finne gode verktøysmier i dette landet. Men for all del, jeg håper jeg tar feil. Dette må undersøkes nærmere.

Det betyr at instrumentmakerne i all hovedsak får tak i sitt verktøy fra mer eller mindre gode verktøyprodusenter, definert som industriprodukter.

Noe av Stradivari sitt gamle verktøy fikk jeg lov til at beskue og avfotografere. Enkle kniver og enkle siklinger med presise former og buer, tydelig formet av mesternes hand og erfaring og virke. Dette er ting jeg kan dvele ved og arbeide videre med i framtidige prosjekter. Sakseslipt, knivslipt, stålsatt, eggkvalitet, bruksområde, materialkvalitet, trevirke er momenter som bør bevege en engasjert smed med ambisjoner om å smi godt instrumentmakerverktøy. 

Og så gjelder det jo å få den moderne instrumentmaker til å begripe og bruke tradisjonsverktøy i bygginga si. Ikke lett kanskje, jeg veit ikke, jeg er kun smeden som smir for tradisjonssnekker og tømrer foreløpig........

Moro hadde det vel vært å se slikt verktøy i bruk, slik at jeg har et bedre grunnlag for å forstå sammenhenger og funksjoner som verktøyet beveger seg i.

Jeg har vært en del i tømmerskogen, og den gir meg noen gode innspil på tømmerøksa mi, særlig når den blir svinga av en innbarka tømmerhøggær.

Med dette som en liten startpakke, tror jeg på mulighetene på å være med på å utvikle og smi godt instrumentmakerverktøy, enkelt handsmidd verktøy kan noen ganger være med på å skape framtidas mesterverker.

Dette kan bli riktig fint.