Gry M. Grindbakken

En uke med emalje

Publisert: 2. feb. 2018

Emalje og filigran er en fin kombinasjon. På fagspråket heter denne kombinasjonen cloisonné.  Det er et fransk ord og vi kan også bruke ordet celle-emalje. 

Det vil si at mønsteret er laget med sølv- eller gulltråder som skiller de forskjellige fargene fra hverandre. 

 Emalje er glass i pulverform.  Det legges på metall og brennes fast på 750 grader i en spesialovn. Det er mulig å jobbe både med tørt og vått pulver i emalje. For celle-emalje må emaljepulvere være vått. - og dette er som å bake! Mengden vann må være «passe»! Emaljen med vann oppfører seg som dråper og trekker seg sammen på åpne flater eller fyller rommet den blir lagt i. Den vil trekke seg mot en kant som den fester seg til. Det vil ofte være nødvendig med påfyll i cellene og flere brenninger.   

Jeg har jobbet med emalje tidligere. Det har vært i korte perioder opp igjennom årene. Jeg har også vært så heldig at jeg har hadde praksis i en periode på David-Andersens emaljeverksted - den gang de hadde det. Det er dessverre lagt ned for en del år siden. 

Det er noen få flinke håndverkere på emalje her i Norge - og en av dem er Linn Sigrid Brattland. Hun har verksted i hjembygda si, Edland i øvre Telemark. Litt avsides plassering er ingen hindring for henne - smykkene hennes kan du finne i butikker i hele Norge og utvalgte steder i utlandet.  Sjekk ut hennes nettside: http://linnsigridbratland.com

 Jeg kjenner Linn Sigrid fra miljøet rundt Folkekulturstudiene ved Høyskolen i SørØst Norge avdeling Rauland. Vi har ikke vært studenter samtidig, men våre veier krysses stadig vekk. 

Nå har jeg tilbrakt en uke på hennes verksted i Edland. Vi har hatt «utveksling». Hun ville gjerne lære mer om tråden og filigran - og jeg ville lære mer om emalje. Vinn-vinn med andre ord. 

 For meg er det interessant å få mer kunnskap rundt emalje og tråd sammen. Det er et hav av muligheter som ligger der! 

 I beskrivelser av cloisonné både i leksikon og lærebøker er det en flat sølvtråd som blir brukt. Denne tråden brennes fast i et lag emalje - en grunnemalje/fondant.  Uka hos Linn Sigrid brukte jeg til å utforske noen av de forskjellige mulighetene å gjøre dette på.  Som sagt «står» det at det blir brukt flat sølvtråd. Kanskje det ikke nødvendigvis bør brukes flat tråd! Hva med rund tråd? Og hva med å lodde trådene fast først? Det ble gjort forskjellige prøver. Flat tråd, rund tråd, 925 tråd vs. fintsølvtråd, tvinna tråder, gulltråd både rund og flat, fastlodda eller brent i fondant. På noen av prøvene har jeg også brukt gull og sølvfolie. 

 Den store utfordringen ved emalje er at dette er glass. Vi vet at glass noen ganger kan være litt uforutsigbart i oppvarmingsprosessen og spesielt når gjenstanden er ferdig brent og tatt ut av ovnen igjen. Det kan lett oppstå spenninger i glasset når varmen synker og glasset trekker seg litt sammen.   Det er ikke et godt tegn når man hører «pling-pling» fra en emaljert gjenstand. Det er mange ting som virker inn på emaljen.  Det kan være tykkelse på emaljen, forskjellige tykkelser, det kan være hjørner, spisse kanter, at arbeidsstykket ikke er stabilt  - for å nevne noen. Den er også ømfintlig på slag (selvfølgelig), den er heller ikke glad i  raske temperaturforskjeller.  Spenningene i emaljen kan ligge der og reagere også etter lang tid. 

 Når jeg jobber kun med sølv har jeg tre muligheter for farge. Det er gullforgylt, oksydert og hvitt sølv. Derfor er dette en kjempefin måte å få mer farge på smykkene. Også er det ofte sååå delikat - lekkert - rett og slett! 

Ser vi litt tilbake i historien var kombinasjonen filigran og emalje «på moten» rundt århundreskiftet 1900 her i Norge. 

https://en.wikipedia.org/wiki/Cloisonné