Jorunn Lokvold

Avhåring og alungarving av lammeskinn

Publisert: 27. sep. 2018

Hvitt skinn har vært sett på som noe ekstra fint, og brukt til spesielle typer klær eller bruksting. Kråkesølvbeltene, kunne være kantet med hvitt, avhåret bukskinn fra sau. Disse beltene ble brukt som stasbelter. Hvitt skinn blir også i dag brukt sjeldnere i duodji enn vanlig brunt skinn. Det hvite skinnet brukes ofte som små detaljer, som innlegg i sømmer eller annen form for pynt. Hvitt skinn blir lett skittent, så det passer til penbruk.

Avhåring av skinn gjøres ved å holde skinnet fuktig over tid, til hårene løsner. Det vanligste og letteste er å legge ferskt skinn i en elv. Det kan også legges under sneen om våren eller det kan gjøres innendørs ved å legge skinnet i en plastsekk, og holde det fuktig der til hårene løsner.

Det kan ta omkring to til tre uker før alt håret har løsnet. Skinnet bør ikke være saltet på forhånd, da kan det være vanskelig å få pelsen til å løsne. Avhåring kan også gjøres i saltvann, men prosessen kan da ta noe lengre tid.

Etter avhåring garves skinnet med alunsalt og fin- eller grovsalt. Dette kan være ferdig på et døgn. Etter garving kommer tørke- og mykgjøringsprosessen, hvor skinnet tørker mens det strekkes og bearbeides med hendene. 

Her har jeg lagt et skinn i sjøen for avhåring, men da jeg kom for å se til det, lå tauet med en liten bit på land og resten av skinnet var spist opp. Kanskje lurt å bruke et lodd for å holde skinnet under vann.

Et annet skinnet avhåret jeg innendørs i plastsekk.

Skinnet ble da fuktet hver dag med vann og litt grønnsåpe (for å fjerne litt lukt) helt til alt håret løsnet.

Hvis man ikke har tid å avhåre ferske skinn kan de henges de opp til tørk eller fryses ned.

Etter avhåring skarpes skinnet med Jiehkku (skinnskrape). Jeg hadde ikke en jiehkku, så jeg brukte en Ulu, som er en grønlandsk kvinnekniv.

Her er mitt hjemmegarveri.

Det ene skinnet ligger i alunsalt og finsalt og det andre i alunsalt og grovsalt.

I finsaltblandingen lå skinnet i to ganger 30 min, med skraping og skifte av vann i mellom halvtimene. I grovsalt lå skinnet et døgn. Skinnet ble ikke smurt etterpå, kun strukket tørt og mykt.

Skinnet i finsaltblandingen ble mykere enn skinnet i grovsaltblandingen, men luktet mer av sau.

Ingen blålig rand

 

Skinnet henges til tørk og skrapes igjen før tørkeprosessen begynner

Tørking og mykgjøring

Skinnet som er garvet for hånd har en mer naturlig hvit farge enn de snøhvite skinnene fra garverier. Jeg er fornøyd med resultatet, og er overrasket over hvor rask denne prosessen var. Jeg har jobbet med tykke tunge skinn med pels på, så det var en stor overgang til å jobbe med de avhårete skinnene.