Små fag blir store

På Den Norske Opera & Ballett blir små fag store. Det fikk deltakerne på vårseminaret 2019 - Operaen, Prøverommet og de små håndverksfagene - synlige bevis på.

Operaen er den største arbeidsgiveren for utøvere innen små håndverksfag og gir dem en sjelden mulighet til å utfolde og utvikle seg.

Det er ikke bare bygget som er stort, men også virksomheten i alt sitt mangfold, kunne Gunnar S. Fon, ressursplanlegger ved Operaen og en av innlederne på seminaret fortelle.

Operaens 600 ansatte er fordelt på 50 yrkesgrupper. Av ca. 40 premierer per år, er 12–15 nyproduksjoner. En stor produksjon kan ha opptil 300 kostymesett. Alt i alt er 6–8 000 kostymer innom kostymeseksjonen i løpet av ett år.

Operaen kan også skryte av å være lærlingbedrift for de samme fagene og en sentral aktør i Prøverommet.

Prøverommet er en landsdekkende læringsarena for kompetanseutvikling og erfaringsdeling, fortalte Per Ragnar Karlsen og Anette Hellesnes, fra henholdsvis Operaen og Det Norske Teatret. De er to av koordinatorene for dette tiltaket, arrangert som ukeslange seminar. Gjennom Prøverommet får deltakerne tilgang til ekspertkunnskap av høyeste orden, enten den befinner seg i Sandefjord, New York eller andre steder.

Per Ragnar Karlsen og  Anette Hellesnes presenterte tanken bak og innhold i Prøverommet.

 

Ideen bak, poengterte Karlsen, er å

…  bidra til å dekke behovet for etter- og videreutdanning innenfor kostyme- og maskfagene i Norge

…  bidra til å dekke behovet for opplæring av nytilsatte innenfor kostyme- og maskfagene i Norge

… å utvikle nødvendig pedagogisk kompetanse for veiledere og instruktører ved teatrene

… å skape faste møtesteder hvor videreutvikling kan diskuteres, samt bidra til å opprette et nettverk mellom Den Norske Opera & Ballett og teatrene og mellom kollegaer innen fagene

… å bidra til at fagkompetansen utvikles og blir værende i distriktene

… å prøve ut alternative læringsmetoder for læring på arbeidsplassen

Scenekunstmiljøer i andre land har latt seg inspirere av denne nyskapende ideen fra Norge. Flere i Flagstad-salen lot seg også inspirere. De snakket varmt for at en slik modell burde innføres for andre håndverksgrener.

Besøk i fargeriet. Omvisning ved leder for fargeriet, Kari Alette Bekkevold.

 

Inger Smedsrud, rådgiver ved Norsk håndverksinstitutt, rapporterte om Kunnskapsdepartementets og Utdanningsdirektoratets arbeid med fagfornyelsen. Det tidligere fagområdet Design og håndverk er i støpeskjeen. Når det gjelder de små håndverksfagene, har arbeidet så langt resultert i et nytt utdanningsprogram under – det foreløpig – navnet Design og tradisjonshåndverk. I tiden framover skal innholdet i læreplanene til de ulike fagene spikres. Noen føringer for de nye læreplanene er:

 

  • De skal være konkrete og forståelige
  • Grunnleggende håndverkskunnskap og kompetansemål skal defineres av utøverne selv
  • De skal være framtidsrettet og relevante for elever, lærlinger og arbeidslivet

Det er mange usikkerhetsmomenter knyttet til gjennomføringen, understreket Smedsrud. Globalisering og digitalisering griper om seg, ungdomskullene blir mindre, og det er usikkert hvor mange skoletilbud som kommer og hvor. Dette er noen av utfordringene utdanningsmyndighetene står overfor. Fagfornyelsen er basert på NOU 2015, Fremtidens skole: Fornyelse av fag og kompetanser (Også kjent som Ludvigsen-utvalgets utredning).

 

Smedsrud minnet om at det er viktig å følge med i timen og gi innspill til arbeidet som pågår:

  • Høring vg1 læreplan er 1. juli – 1. nov.
  • Innspill vg2 og vg3 er juli og august + høring i desember. Gi innspill på skjema på www.Udir.no

Etter gjennomført seminar og bespisning, fikk deltakerne en omvisning på huset og på verkstedene for maske/modist, kostyme og fargeri.

Per Ragnar Karlsen viser ulike parykker.

 

Leder for herresystuen, Lise Eckbo og ressursplanlegger Gunnar S. Fon.